Oslo 1324

Oslo i middelalderen

Middelalderbyen Oslo lå i området som heter Gamlebyen i dagens Oslo. Landskapet var annerledes, blant annet gikk havet lenger opp enn det gjør i dag. Arkeologer har gravd ut deler av området, og vi har i dag et godt bilde av hvordan byen kan ha sett ut. Det fantes store og små gater, flere kirker og klostre, en kongsgård og mange andre typer bygninger. De fleste husene var laget av laftet tømmer, men de rikeste bygde husene i stein. Også kirker og offentlige bygninger ble ofte bygget i stein.

Rundt år 1000 var Oslo en liten havneby, men byen vokste raskt og ble en viktig handelsby. Kongen var ofte på reise og hadde borg i flere andre byer, men i år 1314 ble Oslo Norges hovedstad. Det betyr at kongen valgte Oslo som sin base. Kongens borg het Kongsgården, og her kunne han sitte og bestemme, sende viktige brev til utlandet, og lage lover som skulle gjelde alle i Norge.

Makten over Norge måtte kongedømmet dele med kirken. De fungerte side om side, begge krevde inn skatter og bøter, men tok ellers for seg forskjellige typer saker i samfunnet.

Kirken bestemte over menneskenes religiøse liv, og på denne tiden betød det ikke lite. Troen på Gud var med i alle sider av hverdagslivet. Mange av de som bodde i Oslo jobbet faktisk for kirken. Det kunne være prester og kirketjenere, nonner og munker. Og lederen for alle kirkene og klostrene i Oslo var biskopen. Han holdt til i Bispeborgen, og denne borgen var faktisk mye større enn kongen sin.

Det fantes også andre folk som kunne ha innflytelse i byen, som rike kjøpmenn og håndverkere, storbønder og lovkyndige. Disse kunne bli valgt som rådmenn som skulle bestemme i saker hvor folk var uenige. Dette kunne for eksempel være krangel mellom handelsmenn, slagsmål, drap og tyveri. I den digitale rekonstruksjonen som vises her er det en steinbygning som kan ha fungert som rådstue. I denne kan rådmennene ha samlet seg og tatt avgjørelser i verdslige saker.

Hverdagsliv

I middelalderen bodde det få mennesker i byene sammenlignet med i dag. De aller fleste bodde på landet. De største byene i Norge var Bergen, Oslo, Trondheim, og Tønsberg. Hvor mange som bodde i Oslo under middelalderen vet vi ikke nøyaktig, men forskerne antar at det bodde omtrent 3000 personer her før Svartedauden i 1349. Etter Svartedauden gikk folketallet ned, og det tok lang tid før det steg igjen.

Husene i byen lå tett, og det bodde gjerne mange mennesker i hvert hus. I stuen lå gruen, et åpent ildsted hvor røyken drev opp i et hull i taket. På gruen lagde folk maten sin, og det var den viktigste varmekilden.

Det var mange bybranner i Oslo i middelalderen. Siden de fleste husene var av tre og stod tett sammen spredte flammer seg raskt. Etter brannene måtte innbyggerne bygge opp igjen byen. Arkeologer har funnet spor som viser minst 14 bybranner i middelalderen. Noen ganger var det fiender av kongen som tente på, men de fleste brannene skyldtes uhell.

Arbeidet som folk i middelalderen utførte ble gjort på andre måter enn i dag. Den viktigste energikilden var muskelkraft. Vogner og kjerrer ble dratt av dyr eller folk. Jorda ble gravd opp med spader eller hakker og båter ble rodd med muskelkraft.

Det fantes ingen matbutikker, så man måtte passe på å lagre opp mat så man hadde nok til å klare seg i lang tid. I den store trebygningen i den digitale rekonstruksjonen kan du se det er lagret mange tønner og sekker. Det viser måten man oppbevarte mat og drikke på i middelalderen. I tillegg kunne man tørke, salte og speke kjøtt og fisk, og henge opp på bjelker.