Arkeologiske utgravninger

I 1624 brant gamle Oslo for siste gang. Da bestemte kong Christian 4. at hele Oslo og innbyggerne skulle flyttes over viken, til området vi i dag kaller Kvadraturen. Der skulle den nye byen bygges i stein som var mer brannsikkert. Byen ville også være lettere å forsvare fra Akershus festning. Den nye byen fikk navnet Christiania etter kongen.

De gamle og nedbrente husene i Oslo ble revet og dekket med jord. Bare noen få bygninger fikk stå. Etter dette fungerte området som åkerland, og leverte forsyninger til Christiania og Akershus festning. Christianias befolkning og bebyggelse vokste, og på slutten av 1800-tallet hadde byen vokst så mye at den strakte seg helt ut til der gamle Oslo en gang lå.

Da jernbanen skulle bygges i gamle Oslo fra slutten av 1800-tallet krevde arkeologene å få undersøke området først. Under jorden fant man mange rester av en middelalderby, som hadde ligget der siden brannen i 1624. Særlig fant man grunnmurer og fundamenter etter de gamle bygningene og gatene.

Det har vært og er fortsatt mange arkeologiske utgravninger i det som har vært Middelalderbyen Oslo. Når arkeologene undersøker jorda finner de mange gjenstander som forteller om livet til både fattige og rike. Gjenstandene er ofte rester av skinnprodukter som sko, men også ting som har blitt ødelagt og kastet som keramikk og treredskaper. Er arkeologene riktig heldige finner de smykker og mynter som noen har mistet. Bygningene du ser i den digitale rekonstruksjonen er basert på grunnmurer som arkeologene har gravd opp og dokumentert for bare noen få år siden.